Q&A

Hei alle fininger!

Jeg har akuratt blitt ferdig med å mate vesla, så nå ligger vi bare og koser i senga.
Hun har slitt endel med mageknip de siste dagene, men det virker som det har blitt litt bedre sånn sett på den konstante knipen, men hun jobber veldig med å gå på do stakkar..

Det gjør veldig vondt i mammahjerte når jeg ser at hun har vondt, men jeg får ikke gjort annet enn å trøste, men når hun virker utrøstelig så får jeg så vondt inni meg...

Vi skal da heldigvis til helsesøster på torsdag så da får ta det opp da. Vi har byttet ut maten hennes med mat for sensitiv mage, så vi skal prøve det fremover og se om det hjelper.

Men det var ikke dette jeg skulle snakke om i dag! Jeg sa på Instagram (@vittayadilok) at jeg skulle holde en liten spørsmålsrunde/Q&A, og at dere skulle sende meg spørsmål. Jeg skulle egentlig ta det opp på bloggen på fredagen som var, men tiden flyr fort med ei lita ei som krever en 24/7.

Så da tar vi det nå!

1. Hva er det beste/værste med å bli mamma?

- Det beste er alt! Jeg kunne ikke ha byttet det mot noe i verden! Alina er alt for meg og vi koser oss kjempe masse sammen. Men om jeg skulle måtte velge så må det bli å få se henne utvikle seg til den personen hun skal bli, og det å få følge henne opp igjennom livet. 

Det værste er jo de slitsomme dagene som våkennetter, da jeg ikke føler jeg klarer å roe henne ned i det hele tatt.. Og når hun gråter og er utrøstelig.

2.Hva er cerclage?

- Mange har spurt meg om hva Cerclage er, og det er fullt forståelig, for det blir ikke praktisert så mye i Norge. Det er rett og slett en tråd/bånd dem syr på livmorhalsen for å snurpe den igjen. Det gjøres for å forhindre for tidlig fødsler, altså spontanaborter eller veldig premature fødsler. Den praktiseres bare på folk med svak livmorhals. Prosedyren er veldig greit og kort, man legges i søvn eller noen er også våkne, men med spinalbedøvelse, men i mitt tilfelle så ble jeg lagt i narkose også syr legen på dette båndet. Det tar ca 30 min. Dette gjorde dem på meg i uke 14, og det som er skummelt med prosedyren er at det kan hende dem stikker hull på fostersekken under prosedyren, eller at man kan få infeksjoner i etter tid. Så man får ikke ha sex, eller løfte tungt etter at den har blitt satt. Jeg ble 100% sykemeldt resten av graviditeten, men noen får fortsette å jobbe som vanlig, det spørs bare litt på hva man jobber med. 

3. Hvorfor måtte du ha det?

- Som jeg sa i spm over blir dette satt på hvis man har svak livmor hals. 

4. Hva fikk det til å velge navnet på babyen?

- Det rare her er at jeg visste ikke kjønnet eller noe før jeg valgte navnet. Jeg våknet en morgen etter en drøm (Veit det høres klisjé ut) og da hadde jeg drømt om navnet Alina, jeg tenkte at det navnet skal jeg ha! Jeg fikk en sånn indre følelsen av at det var jente før jeg fikk bekreftet det. Og det stemte det! Jeg klarte ikke å legge ifra meg navnet selv om jeg og Thomas gikk igjennom alle navn vi kunne tenkt oss. Så da ble det Alina ❤️

5. Hva tenkte du når det ble jente? 

- jeg hadde en følelse hele veien om at det skulle bli jente, så jeg ble sjeleglad! Thomas derimot ble veldig engstelig, hehe, men tror det er litt sånn når det kommer til fedre og jenter. 

6. Hva gleder du deg mest til når det kommer til jula?

- Jeg elsker julen, og elsker alt som har med julen å gjøre. Jeg gleder meg masse til å feire den med familien, og at det er Alina sin første jul gjør det litt mer spesielt. Hun kommer antageligvis til å sove seg igjennom julen, men bare det at hun er her er den største gaven jeg kunne ha fått!

7. Hva liker du best å spise til jul?

- Jeg er veldig tradisjonell, så det må bli ribbe, julepølse og medisterkaker, men jeg sier ikke neitakk til pinnekjøtt heller! 

8. Har du handlet julagaver?

- Ja, og er heldigvis helt ferdig med dem. 

9. Skal Alina døpes?

- Ja hun skal døpes, jeg føler jeg vil at hun skal døpes sånn at hun har valget om hun skal konfirmeres om det skal være kristelig eller borgerlig. 

10. Hvordan føltes det når du fant ut at du var gravid?

- Jeg følte angst, glede, redsel, ja en masse på en gang. Glede for at dette var noe jeg og Thomas har ønsket i mange år nå, men også angst og redsel fordi jeg har mistet 2 ganger før i senabort. Jeg visste jo ikke om det kom til å gå bra denne gangen. 

11. Var mammalivet sånn du hadde forestilt deg?

- Jeg var veldig forberedt på dagen jeg kom til å bli mamma, jeg visste om utfordringene og at en baby krever masse. Så ja, jeg kan si det ble som jeg hadde forestilt meg. Og jeg elsker mammalivet, selv om det har kommet noen tårer fra meg også av frustrasjon for å ikke ha klart å trøste henne når det kommer til mageknipen hennes osv. Hehe.. 

12. Hva var følelsene dine/reaksjonen når du fant ut at hun skulle komme for tidlig?

- Blandede egentlig. Men jeg husker at jordmoren jeg hadde spurte flere ganger om jeg var nervøs osv, men jeg var ikke det. Jeg var veldig rolig og visste at selv om hun blir prematur så går det bra denne gangen. Og den tanken gjorde så jeg var ganske rolig under fødselen og alt. Jeg tenkte at jeg har aldri gjort det før så jeg vet jo ikke hva som skjer eller noe, så hvorfor grue meg til noe, jeg tok det litt som det kom, og fødselen var en drøm selv om Alina ble født i seteleie. 

Det var alle spørsmålene for denne gangen! Tusen takk til alle som har stilt meg spørsmål! 

❤️❤️